Under Caravan Salon Düsseldorf ble det lagt fram en rekke prognoser fra flere caravanprodusenter som hadde dette til felles: Produksjons- og salgskurvene pekte oppover. Det ble anslått at bobil og campingvognmarkedet i Europa hadde betydelig vekstpotensiale i de nærmeste årene.
Kommentar av Bjarne Eikefjord
Det var som om energikrise og Putins krig mot Ukraina ikke eksisterte. For i kjølvannet av corona-pandemien og inn i den pågående krigen, er det en del mørke skyer i horisonten, og disse kan bli en betydelig gledesdreper for de som ikke forbereder seg på en annen virkelighet enn den som har vært det siste tiåret. Og vi skal her ta noen få faktorer.
Pandemien forårsaket betydelige nedstengninger i fabrikker, hos transportselskaper og i praksis mesteparten av samfunnet. En integrert global økonomi tilsier at deler og utstyr produseres der kostnader er lavest, og transporteres til produsentene i det såkalte «just-in-time» prinsippet som særlig japanske bilprodusenter utviklet på 1970-tallet.
Små lette campingvogner hengende bak en batteribil vil vi nok se mer av i årene som kommer. Foto: Bjørn Egil Jakobsen
Leveringsproblemer
Pandemien omkalfatret hele dette systemet, deler ble ikke produsert eller uteble, i beste fall kommer de forsinket. Hos en rekke bobilprodusenter står i dag bortimot tusenvis av bobiler og campingvogner i mer eller mindre mangelfull ferdigstillelse og venter på eksempelvis vinduer, kabelnettverk, komponenter og annet utstyr. Og, kjøperne må kanskje vente et år eller halvannet på campingkjøretøyet de har bestilt.
Under pandemien åpnet de fleste land pengekassene og drysset penger ut over næringsliv og personer i et betydelig omfang. I beste Keynesianske ånd er dette riktig for å unngå økonomisk sammenbrudd og bidra til å opprettholde de viktigste samfunnsoppgaver som for eksempel tilnærmet full sysselsetting.
Alle slike økonomiske innsprøytninger har det til felles, at de representerer en betydelig kjøpekraftsøkning, som har en slem tendens til å slå ut i økt etterspørsel og dermed inflasjon.
Husk å lik og følg Bobil og Caravan Magasinet på Facebook:
Historien gjentar seg
Når det på toppen kommer en brutal krig som både rammer internasjonale markeder, resulterer det i en eksplosiv inflasjon. Denne rammer også caravanbransjen, og med lange leveringstider har mange bobilkjøpere fått økonomisk blåmandag i form av kraftig prisøkning underveis fra bestilling til levering.
Svaret fra blårussen i verdens nasjonalbanker på inflasjonstrusselen, er å skru opp rentenivået for å bremse etterspørselen og dermed få ned prisveksten.
Når folk flest dermed får mindre kjøpekraft, fokuserer de på livsnødvendigheter og da står ønsket om ny bobil eller campingvogn lagelig til for hugg. Men, lignende begivenheter har skjedd før.
Nasjonalbankenes svar på inflasjonstrusselen er å skru opp rentenivået for å bremse etterspørselen og få ned prisveksten. Foto: Bjørn Egil Jakobsen
Tidligere kriser
På 1970-tallet var norske fjorder fulle av skip i opplag, med påfølgende tap av arbeidsplasser og store utenlandsinntekter. Motkonjunkturpolitikken havarerte i 1977, da finansminister Gunnar Berge måtte varsle alvorlige økonomiske innstramninger og innførte full pris- og lønnsstopp som varte et par år. Det vil si, det ble mest lønnstopp og minst prisstopp.
Frislippet av kredittrammene på 1980-tallet sendte huslånrentene godt over 10%. Boligkrakket fordampet store verdier i boligmarkedet, mange måtte slite i årevis med store restlån etter tvangssalg.
En situasjon som varte til «solidaritetsalternativet» i årene etter 1992 brakte både renter, lønnsvekst og prisvekst ned til levelige nivåer. Vi kan gjerne også nevne bankkrisen i 2008 og valutakrisen i 2015, hvor den norske krona stupte med ca. 25% mot Euro og USD.
Hva skal drive kjøretøyer?
Felles for alle disse krisene er at de har en form for slutt hvor verden etter hvert kommer på sporet igjen. Men nå står både caravanbransjen, og i praksis også store deler av den øvrige transportbransjen, overfor utfordringer som få, om noen, ser noen snarlige løsninger på.
Elektrifisering av det meste skulle utgjøre det «grønne skiftet» og fjerne klimatrusselen fra den menneskeskapte oppvarming av kloden. Bilfabrikantene gned seg i hendene og smilte hele veien til banken, da de enkelt kunne bygge biler med vekselstrømsmotorer fra Nikola Teslas patent fra 1888, og med Henry Fords «pedalgirkasse» fra 1913, uten en masse avanserte tekniske løsninger og styringssystemer. Og tilsvarende mindre kostnader og større fortjeneste.
Mercedes Benz utforsket allerede for 20 år siden ut hydrogen som drivstoff for fuelcell som produserte elektrisk strøm i kjøretøyer. Hvilket gir en rekkevidde omtrent som en hvilken som helst bil med forbrenningsmotor. Foto: Sven Furuly
Drar mye strøm
Men rundt 400.000 batteribiler bare i Norge drar mye strøm, sammen med noen millioner mobiltelefoner og annet ladbart utstyr som i store antall har funnet veien til «de tusen hjem». Nåvel, ikke noe problem, her var det norsk strøm nok, mente mange, og glemte at de store norske kraftutbyggingene for lengst har passert 30 år.
I 2022 kom smellen, med kraftpriser rundt ti ganger normalpris. Fortsatt uten noen konkrete planer om hvordan den eksponentielle etterspørselen etter elektrisk kraft skal dekkes.
Skilleveien - hvilke drivlinjer?
Det som er beskrevet er litt av bakteppet for å forstå utfordringene generelt, og her kommer noen direkte relevant for caravanbransjen. Både bobiler og campingvogner trenger motorer for å kunne bevege seg.
BoCM testkjørte allerede for flere år siden en batteribil med en campingvogn på slep. Dethleffs presenterte for noen år siden en batteribobil dekket med solcellepaneler for å skaffe strøm.
Prosjektet er overtatt av Hymer som faktisk presenterte en tilgjengelig batteribobil i år. Med en oppgitt rekkevidde i sol og medvind til ca. 300 km. Så det er mulig å se for seg en elektrifisering av campingkjøretøyer – i hvert fall på papiret.
Det er mulig å se for seg en elektrifisering av campingkjøretøyer - i hvert fall på papiret, skriver artikkelforfatter. Foto: Bjørn Egil Jakobsen
Utfordringen forsvinner ikke
For å drive en batteribobil med noenlunde rimelig rekkevidde på 3-400 kilometer trengs et batteri, som med dagens teknologi veier et tonn. Ingen som i dag tar vanlig førerkort vil ha lov til å kjøre disse batteribobilene, selv ikke om man utvider kl. B til 4250 kg. Lengre ferieturer blir et mareritt med mange og lange ladestopp, i konkurranse med tusenvis av andre batteribiler.
I dag er dieselmotoren omtrent enerådende til begge formål, men omtrent samtlige europeiske bilfabrikanter har varslet at de stanser utviklingen av nye forbrenningsmotorer.
Det betyr at dagens dieselmotorer vil «leve» i nye kjøretøyer fram mot 2030, deretter vil andre energikilder bli enerådende. Når man snakker med representanter for caravanbransjen virker det som om de fleste later som om denne utfordringen ikke finnes, eller vil løses av seg selv.
Dagens dieselmotorer vil «leve» i nye kjøretøy fram mot 2030, deretter vil andre energikilder bli enerådende, men artikkelforfatteren har ikke tro på at rene «batteribiler» kan erstatte dagens dieselmotor i bobilene. Foto: Bjørn Egil Jakobsen
Blir hydrogen løsningen?
Noen forsøker likevel å tenke nytt, både i forhold til drivlinjer og i forhold til klima. For eksempel presenterte Knaus Tabbert i fjor et kjøretøy med potensiale som gikk de aller fleste mediefolk hus forbi. Et batteri lades av en Wankel-motor, som også kan kjøres på hydrogen. Hydrogen kan produseres av elektrisk kraft, for eksempel fra vindmøller.
Dermed blir det bortimot 0-utslipp for bobiler med en rekkevidde dagens batteribiler bare kan drømme om.
Elektriske motorer i kjøretøyer er høyeffektive og kommet for å bli, men strømmen kan komme fra flere kilder. Hydrogen kan brukes som energibærer til å produsere strøm gjennom en Wankel-motor eller brenselceller. En teknologi som allerede for mer enn 50 år siden ble brukt under måneferdene med Apollo-kapslene.
Knaus Tabbert ePower hybrid batteribobil, hvor en wankelmotor driver en generator som produserer strøm til Nikola Tesla-motorene som driver hjulene. Wankel-motoren kan gå på hydrogen, eller den kan erstattes av en fuelcelle som produserer strøm direkte. Foto: Sven Furuly
Kart for fremtiden
Her har Knaus Tabbert vist fram et kart med veier som fører mot fremtiden. Stefan Diehl i Knaus Tabbert bekreftet i intervju med BoCM at dette er noe de vil se på videre, selv om dagens teknologi vil måtte benyttes ennå i mange år.
Spørsmålet er om de politiske styresmaktene rundt om i verden vil ta seg bryet med å hente opp fornybare og klimavennlige energikilder, eller om de nøyer seg med å la dagens produsenter av motoriserte kjøretøyer gni seg i hendene over fortjenesten på batterikjøretøyer som i stor utstrekning har et klimaavtrykk omtrent på linje med de mest moderne dieselmotorene.
Opel forsket også på hydrogendrift, men det hele ble skrinnlagt da batteribilene tok over og fikk politisk og økonomisk støtte av beslutningstakere med panikk for klimakrisen.
Skjematisk tegning av hybridbobilen.
Dette er en artikkel fra:
