En vakker kyststripe 

Vår reporter har vært på bobiltur i flere måneder og i flere land, og i juni i fjor kjørte han langs kysten av Kroatia fra Umag til Split. Her ble det så mange inntrykk, historier, opplevelser og flotte bilder fra akkurat denne turen, at vi valgte å dele reportasjen opp i to deler. 

Av WILLEM LAROS (Tekst og foto)

 Dette er første del. Her kan du lese og se bilder fra turen vår fra Umag til Zaton. Vi hadde knapt lagt Slovenia bak oss før skiltene til Camping Park Umag dukket opp langs veien. Dette er en av de største campingplassene i Europa. 

 Tre innsjekkings- og like mange utsjekkingsskranker møtte oss, og her fikk vi vite at i høysesongen har de over ti tusen gjester.

På campingplassen Park Umag fikk vi en luksusplass, som ligger rett ved sjøen. 

Kan bli svært varmt

Vi ble møtt av Luka Zdrilić. Han er direktør på Camping Park Umag, og kunne fortelle oss at periodene april til juni, samt månedene september og oktober er de beste månedene å besøke Kroatia. Spesielt dersom man ønsker å unngå overfylte campingplasser, og varmen. For her kan det også bli svært varmt i høysesongen. 

    – Her gjør vi ingen forskjell når det gjelder campingvogner, telt og bobiler. Alt blir blandet sammen, sier direktøren med et smil. Det samme så vi på de andre campingplassene langs kysten. Om vinteren er Camping Park Umag stengt. 

    Direktøren kunne fortelle oss at han har observert en økning i antallet campinggjester etter koronapandemien. Noe man hører ofte i flere land.  

Dette var vår utsikt til solnedgangen denne kvelden. 

Over 1.100 kroner natta

Selv fikk vi en stor og flott plass til bobilen rett ved Adriaterhavet, som har strøm, vann, grill og til og med egen dusj. Dusjen var deilig å bruke etter en dukkert i havet  eller et av de to svømmebassengene i den enorme parken.

   I høysesongen koster campingområdet vi fikk over 1.100 kroner natta omregnet til norske kroner. Videre oppdaget vi at det er fint å sykle i dette området, og at Kroatia har satset stort på sykkelveier. En elsykkel gjør det dessuten enklere å forsere bakkene opp til byen Umag, som ligger ca. ni kilometer unna campingplassen.

 Eksistert siden 1991

Guiden Nataša Lakota tok oss med gjennom byen neste dag. Kroatia med dagens form har bare eksistert siden 1991. Før dette var landet en del av Jugoslavia, og så sent som 1. januar i år ble euroen innført i Kroatia.

   At kroatisk territorium har vært bebodd i svært lang tid viser de 130.000 år gamle restene fra neandertalere, som hovedsakelig er funnet nord i landet.

   Neandertalere var en gruppe arkiske mennesker som levde i Sør-Europa, det sentrale Europa, det vestlige Asia og Sibir. Vår guid Nataša forteller om det store italienske miljøet som bor i Umag, og om albanerne som eier nesten alle turistrestaurantene på kysten. 

Det er alltid deilig å skylle av seg saltvannet etter en svømmetur i varmen.

Minner fra romertiden

– De fleste kroater spiser ikke der, men for turister er det helt greit, får vi vite. Umag har også flere minner fra romertiden, og de gamle fasadene viser tydelig den italienske innflytelsen. Nye bygninger på attraktive steder er imidlertid for dyre å kjøpe for kroater flest.

    – Det er særlig slovenere som kjøper dem, fortelles vi før vår guid setter oss av på restauranten Konoba Buščina. Her spiser vi en utmerket middag under vinrankene.

David Matković er direktør for Motovun Tourist Board, og er den neste som viser oss rundt i «sin» middelalderlandsby, som bare har rundt 500 innbyggere. Dette er et sted som ikke er tilgjengelig med bil for de som ikke bor her. 

Bak rattet sitter Luka Zdrilić, som er direktør for Camping Park Umag. – Kroatia er spesielt vakkert om våren og høsten, sier han.

Republikken Venezia

Heldigvis finner vi en stor parkeringsplass ved foten av den 277 meter høye åsen, som Motovun ligger på ved elven Mirna. En shuttlebuss tar oss med opp bakken. 

   I byen - som fortsatt har sitt opprinnelige fortau – får vi oppleve historien om komponisten Andrea Antico da Montona (fra ca.år 1500), som var en av de første som skrev ned musikk. Han ble født i Montona i den daværende republikken Venezia, som nå i våre dager altså er Motovun i Kroatia.

  En i dag, og kanskje mer moderne og velkjent tidligere innbygger av Movtun, er den tidligere F1-kjøreren Mario Andretti. Han er i dag forretningsmann innen vin i USA, men har en plakett med navnet sitt i sin gamle hjemby. 

De smakfulle skattene

Orgelet i stedets kirke har vært gjennom en 15 år lang restaurering, men vil kunne høres igjen i løpet av neste år, blir vi fortalt. Motovun er også kjent for sine smakfulle skatter fra skogene her. Det vil si de svarte og hvite trøflene, og i 1999 ble verdens største hvite trøffel funnet nettopp her. Den veide 1,31 kilo.

   Den gang ble verdien på denne trøffelen anslått å ligge på rundt 5.000 dollar. Videre er Motovun også kjent for sin årlige filmfestival. Selv avslutter vi besøket av stedet på restauranten Konoba Mondo, og selvsagt med trøfler i noen av rettene. 

I Umag kan du spise på denne restauranten som ligger i havna. 

Vært del av flere land

I Grožnjan møtte vi Dalibor Petohleb, som minnet oss om landets spesielle historie. For i løpet av noen få generasjoner har hjemlandet hans stadig skiftet navn fra Østerrike, Italia, Jugoslavia og nå Kroatia. 

   Dette stedet har også tradisjonelt vært malernes og musikernes landsby. Om vinteren bor det mindre enn hundre og femti mennesker på dette lille tettstedet. 

   I Grožnjan er italiensk det mest utbredte språket, og har et tyvetalls kunstgallerier, en sommerfilmskole og stedet har blitt et internasjonalt senter for kroatisk musikkungdom. Grožnjan har også en årlig jazzfestival.

Den historiske byen Motovun ligger på toppen av en høyde (277 meter) ved elven Mirna.

Konjakk og syltetøy

Når vi kommer til det to tusen år gamle stedet Poreč parkerer vi bobilen på en stor parkeringsplass like utenfor sentrum. Da har vi mindre enn ti minutter å gå til sentrum. 

    På terassen til Restoran Sv. Nikola benyttet vi anledningen til å nyte både fisk og andebryst. Etter middagen tok guiden Adriano Mateš oss med gjennom gamle gater, og inn i en Aura-butikk. Her fikk vi oss en liten smaksprøve. 

   Aura produserer tradisjonelle produkter som konjakk, syltetøy og andre lokale produkter laget av urter og frukt. 

Her demonstreres silketrykk til ære for Andrea Antico da Montona (ca. 1500).

Møtte på et utdrikningslag

Den første drikken jeg fikk smake inneholdt 39 % alkohol, og den brente seg inn i både munn, hals og bryst. Heldigvis smakte Auras sjokolade, som jeg fikk etterpå, mye vennligere. 

    Det viktigste monumentet på dette stedet, og kanskje i hele Kroatia fordi det stammer fra det bysantinske riket, er Eufrasius-basilikaen fra 600-tallet. 

I byen, som har flere romerske levninger, møtte vi på en gruppe jenter som feiret utdrikningslag. Her tok Adriano fram munnspillet sitt og spilte Mendelssohns bryllupsmarsj, som selvsagt ble en suksess. En finere respons i en slik situasjon har jeg sjelden sett og hørt.

Vanskelig å finne parkering

Feriestedet Opatija har på det meste ti tusen innbyggere om vinteren. Da er det ingen hunder i gatene, og det koster ingenting å parkere. Men om sommeren når 200.000 mennesker oppholder seg i kystbyen er det annerledes. Da er det å finne en parkeringsplass som å lete etter trøfler.

    Opatija er også en by full av hoteller for de mer velstående. En natt til 5.500 kroner overrasker ingen her. Tidligere tilbrakte mange fornemme gjester, deriblant Habsburgerne, sine ferier i denne byen. Byen er også hjemstedet for mange 1800-tallsvillaer og flotte hoteller, blant annet i nyklassisk og barokkarkitektur, men guiden Natalija Renčić ønsker å gi oss et ærlig bilde av situasjonen.

I Motovun ble den tidligere F1-føreren Mario Andretti født. Han bor nå i USA, men vender av og til tilbake til hjembyen sin.

Mange unge reiser vekk

– Mange unge forlater byen fordi det bare finnes arbeid innen turisme og bygg og anlegg, sier hun. 

På turen får vi også høre at for å få jobb må du dessuten ha «gode relasjoner», og at korrupsjon skal være et vedvarende problem i Kroatia. Natalija har også mange solskinnshistorier.

For eksempel kan du bade hvor som helst langs kysten av «Wien ved havet». For med unntak av i nærheten av Hilton-hotellet er resten av kysten offentlig, og det skal være lite kriminalitet i form av tyver som gjør innbrudd og stjeler. For når vi parkerer bobilen på en parkeringsplass utenfor sentrum legger guiden ubekymret vesken sin i bobilen vår.

Krystallklart vann

– Kroatia er et trygt land, sier hun, mens vi spaserer langs strandpromenaden. Vi passerer «jenta med måken», som er et benediktinerkloster fra 1600-tallet. Videre går vi gjennom en vakker park og nyter synet av «Klein Schönbrunn». I marinaen på Bistro Yacht Club spiser vi fisk, mens fisk svømmer under oss i det krystallklare vannet. 

   Sammen med vår guid Natalija besøker vi deretter to campingplasser i nærheten av Opatija: Autocamp Opatija Camping i Ičići og Campsite & Holiday Resort Medveja. Førstnevnte er terrassert, grønn og skyggefull, mens sistnevnte er flat og ligger nesten rett ved stranden. 

Kjempen Veli Jože fra Motovun. Fra et litterært verk (1908) av den kroatiske forfatteren Vladimir Nazor.

Ligger på ei halvøy

Senere på reisen tok guiden oss med til Krk, som er hjemstedet hennes og vårt neste reisemål. Stedet ligger på ei halvøy som er 48 kilometer lang og 35 kilometer bred, og som har flere campingplasser.

På ettermiddagen parkerer vi på Baška Beach Camping Resort, en campingplass med førsteklasses sanitæranlegg, og som i midten av juni er full av blomstrende oleander i hvitt, rosa og rødt. 

   For kroatene er Baška et av de viktigste stedene på øya. Her finnes nemlig en kopi av Baška-tavlen. Dette er det eldste dokumentet (år 1100) som nevner Kroatia som et land. Originalen befinner seg på et museum i hovedstaden Zagreb.

Grožnjan har tradisjonelt vært malernes og musikernes landsby.

18 prosent stigning

Det er en halvtimes spasertur til Boneta Bistro & Lounge på naturiststedet Bunculuka Camping Resort. Det inkluderer en veistrekning som stiger 18 %. Når vi slår oss ned på terrassen, sitter alle påkledd og spiser. Noen få meter unna oss går folk nakne i vannet, og ingen bryr seg om det.

    Sola har begynt å gå ned når vi begir oss tilbake til campingplassen vi bor på, og Baškas strandpromenade som er full av folk.

Det er fortsatt godt over 30 grader og tidlig på kvelden, og vi finner ut at dette er et fint tidspunkt for en rundtur i den historiske fiskerlandsbyen som Baška også er.

Kraftige vindkast 

I fiskerlandsbyen bor Petar Tomasic, og han vet mye om øya Krks historie. Av ham får vi også høre om bora eller bura, som er en iskald høstvind og som på vinteren kan være plagsom med sine kraftige vindkast. På grunn av vindkastene ble Baška havn i fjor utstyrt med en ekstra beskyttende demning for å hindre skader på båtene. 

    Strandpromenaden er oppkalt etter Emiel Geistlich, en tsjekker som introduserte turismen her for hundre år siden. Rundt omkring i byen står det «statuer» med bokstaver i det glagolitiske alfabetet, som er den eldste skriften som er laget for et slavisk språk. 

Man møter på trange gater, men landbyen byr på mye å se. 

Ingen garantier for delfin

Fra havnen kan du bestille en delfinutflukt, men du får ingen garantier. For du gis bare 20 % sjanse for å få se dem. Du kan også ta en «semi-ubåt» for å se undervannsverdenen, og vannet her nede er krystallklart. Så dette er en opplevelse.

Dagen etter tar Petar oss med til byen Krk. Byen som har et slott, voller, en vakker kirke, trange gater og romerske rester, som er synliggjort i en butikk med gjennomsiktig bunn. På en stein her støter vi igjen på den gamle glagolitiske skriften igjen. 

Trøfler kan du selvsagt kjøpe og nyte over alt her.

Fiskeriene er viktig

Fiskeriene spiller fortsatt en viktig rolle på Krk. Det er bare en vei til og fra byen Krk, og når vi drar må vi kjøre tilbake til broen i nord, som vi kom over til øya på.  

    Herfra tar vi til høyre og følger kysten mot stedet Zadar. Her kjører vi om bord i ei ferge som tar oss over til øya Pag, som er et sted hvor det føles ut som at man er på månen. Her er landskapet karrig, og det er et mirakel at sauene som det finnes 40.000 av klarer å overleve her.  

Dette er imidlertid en spesiell rase som med sin spisse snute kan plukke nok gress og urter mellom steinene. Av melken fra denne rasen produseres det en spesiell og velsmakende ost, som vi fikk smake på til lunsj mens vi var i byen Pag. 

Ost, saltlaging og knipling

Denne osten, i tillegg til saltlaging og knipling, er Pags tre viktigste ressurser. Når vi var i byen hadde «kniplingsfestivalen» akkurat startet. Denne festivalen har deltakere fra hele Europa. Knipling på øya Pag har en mer enn 500 år gammel tradisjon, og kniplinger spilte en sentral rolle i europeisk mote på 1500- og 1600-tallet. 

    Kniplede krager og mansjetter var viktige elementer i både manns- og kvinnedrakter, og som interørdetaljer i duker, gardiner og møbler. Mange folkedrakter inneholder elementer, også i Norge.

   I Margaretaklosteret underviste nonner jentene, og her lærte de å lese, skrive og kniple. Blonder produseres uten sjablong. Hver kvinne tar utgangspunkt i morens og bestemorens arbeider, og legger til sin egen kreativitet. Kniplingene fra Pag er beskyttet av UNESCO som immateriell kulturarv.

Vi spaserer gjennom de smale gatene og forbi verksteder i Grožnjan.

«Det hvite gullet»

Videre får vi bli med Mate Donatić til hans «saltmuseum», som ligger i et tidligere saltlager. Her får vi se hvordan saltutvinning foregikk i tidligere tider. 

   Salt kalles også «det hvite gullet» her, og Mate kan fortelle at faren hans jobbet med saltutvinning her, men forbød sønnen å gjøre det samme. 

   – Han ville skåne meg for mange lidelser. Dette er hardt arbeid, som pågår ti timer i stekende sol og med føttene i saltvann, forteller han. 

   Det er satt opp et vakkert monument i Pag for å minnes dette arbeidet, som nå, takket være andre teknikker krever langt mindre av langt færre mennesker. 

Villkatter som lever i gatene i mange kroatiske byer blir tatt vare på av de som bor her.

To nasjonale helligdager

I juni har Kroatia to nasjonale helligdager. 22. Juni (kampen mot fascismen) og 25. Juni (proklamasjonen av staten Kroatia i 1991). Ved midnatt den 22. juni fikk vi se et heftig fyrverkeri fra campingplassen vår. Dagen etter er vi på veien igjen.

   Vi ankommer Nin, som ligger 14 kilometer fra Zadar, og som er Kroatias eldste kongebyen. Fortiden, som forteller at byen har eksistert i 3000 år, er i høyeste grad levende her. For Luca Bašić er kunsthistoriker og kan fortelle entusiastisk om Nins rike historie.  Her blir vi også forundret når vi får se «verdens minste katedral».

Her fant vi et sted hvor man kan sitte og tenke over livet og nyte inntrykkene man får. 

Romersk tempel

I antikvitetsmuseet i Nin ligger to restaurerte båter fra 11^e og 1^e århundre. Det finnes også fundamenter etter et stort romersk tempel med mosaikker fra 2^e århundret og romerske hus. 

Den dagen vi besøkte Nin, blåste det endelig. Nin ligger i en region som har åtte kilometer med sandstrender. Hittil hadde vi bare støtt på rullesteinstrender i Kroatia. 

Inne i byen ble vi møtt av hertug Branimir, som med pavens velsignelse førte landet sitt til uavhengighet i det første århundret. I midten står en statue av biskop Gregor av Nin, et kunstverk av den berømte billedhuggeren Ivan Meštrović. Om du også besøker byen Nin må du huske at dersom du holder i biskopens tå (statuen), kan du ønske deg noe.

Poreč viser seg å være mer enn bare en hyggelig havneby. 

Lokal gourmetrett i Nin

Vi avbrøt vandringen gjennom historiske Nin med en lunsj, og det første vi fikk på bordet var Nin šokol. Dette er en gourmetrett som kun fås her, og som består av svinekjøtt av høy kvalitet, krydder og Nin-salt. Til slutt dyppes kjøttet i kokt rødvin. Denne anbefales!

Nin har imidlertid flere jern i turistilden. Lagunen og saltpannene er rike på fugler. Når vi går rundt blant saltpannene, ser vi stylteløpere, altså fugler som blant annet hadde med unger.

 Saltet er selvfølgelig også av stor økonomisk betydning for Nin. I tillegg til selve saltet blir det laget en rekke andre produkter av saltet, blant annet kjeks, drikke og såpe. Mer å oppleve i byen Nin? Ja, du kan ta et sunt gjørmebad her, og for noen år siden ble Nin kåret til det mest romantiske reisemålet i Europa.

Eufrasius-basilikaen ble bygget på 600-tallet.

FICC-rallyet

Vi nærmer oss første del av målet i Kroatia. Byen Zaton, som er vertskap for det årlige FICC-rallyet. FICC ble grunnlagt i 1932 for å bringe campere fra hele verden i kontakt med hverandre. Dette gjør de blant annet ved å arrangere internasjonale stevner.

    Flere land er medlemmer av FICC, og jeg tar en titt på paraden der alle deltakerlandene viser seg fram. Noen land er mer sprudlende enn andre, men vi runder av første del av vår reise langs Kroatias kyst her.

I Aura-butikken får man smaksprøver. 

De romerske minnene kan man nesten bokstavelig talt ta og føle på i Poreč.

Opatija er et fasjonabelt feriested.

«Jenta med måken» (1956) har blitt et symbol i Opatija.

Det finnes to campingplasser i nærheten av Opatija. 

En av campingplassene er nær vannet, og er et flott sted å slå seg ned på.

Camp Baška Beach Resort er full av oleander.

Spesielt om kvelden, og bare om sommeren, er det liv og røre i kystbyen Baška.

En motorbåt tok oss til stranden ved Vela luka, som ligger mindre enn en halvtime fra Baška.

Stranden på Vela luka viser seg å være et paradis på jorden.

I nærheten av Vela luka fant vi rester fra en gammel hytte, som kanskje en gang har tilhørt en gjeter.

For en vakker strand. Noter ned navnet Vela luka dersom du har tenkt deg til Kroatia. 

Fisk står på de fleste menyer i Baška.

Bildet er tatt tidlig om morgenen. Noen timer senere var alle stolene på Camping Baška Beach Resort opptatt.

Det er også mye å se i byen Krk. Blant annet denne katedralen.

I en lokal klesbutikk får man se romerske minner takket være glassbunnen.

Kniplinger er en viktig del av Pag, og det arrangeres til og med en kniplingsfestival.

Kniplingene fra Pag står på UNESCOs verdensarv liste.

I Pag er det også satt opp en statue til ære for «saltarbeiderne».

Salt, ost og blonder er altså Pags største turistmagneter.

Hertug Branimir førte landet sitt til selvstendighet.

Kroatia har brukt flagg i fargekombinasjonen rød-hvit-blå siden 1848. De fem mindre skjoldene symboliserer de fem regionene som utgjør Kroatia. Zagreb og omegn, Dubrovnik og omegn, Dalmatia, Istria og Slavonia. Sjakkbrettmønsteret i det store skjoldet gjenspeiler vipeblomstens utseende.